Sorg som scenisk materiale

Søknadsfrist: 6. sep 2026

En workshop om fravær, transformasjon, ritualer og humor. Musikk ved Bendik Baksaas.
Denne workshopen skal foregå i et kunstnerisk og utforskende rom, hvor vi sammen undersøker sorg som tilstand, materiale og bevegelse.

Vi henter impulser fra dokumentarisk teater, ritualer, korarbeid, objekter, lydarbeid og performative undersøkelser, og beveger oss mellom det kollektive, det absurde og det poetiske.

Lyd og lys er en aktiv del av arbeidet. Rommet forstås som et ensemble, der musiker og dj Bendik Baksaas er medskapende og påvirker og responderer på det som oppstår i sanntid. Vi arbeider som et utvidet scenisk fellesskap, der uttrykk formes i samspill mellom mennesker, lyd og rom. Sammen undersøker vi sorgens mange ansikter. Ikke for å lande i en forståelse, men for å lytte til hva sorg kan være når den får bevege seg mellom oss, i rommet, i kroppen og i språket.

Sorg er en naturlig del av livet, men den lever ofte i det skjulte, i det usagte, det udelte og det vi sjelden finner språk for i hverdagen. Den er både allmenn og personlig, men sjelden noe vi får anledning til å utforske i fellesskap. Sorg er ikke bare stillhet eller fravær. Den kan også være rytme, friksjon, absurde øyeblikk, humor, kroppslige reaksjoner og uventede former for nærvær.
I dette rommet undersøker vi hva sorg gjør med oss, ikke bare når den er tung, men også når den er absurd, kollektiv, fragmentert og uventet levende.

Dette er ikke et terapeutisk rom, men et kunstnerisk rom for utforskning og transformasjon. Ingen må dele personlige historier. Vi arbeider like mye med fiksjon, fragmenter og kollektive erfaringer som med det personlige. Vi undersøker hva som oppstår når vi arbeider med fravær, minner, transformasjon og det som fortsetter å leve videre etter tap.

Kursholder Wozene Kvam har personlig erfaring med tap på nært hold, og det er i møtet mellom det kunstneriske og det erfarte at nysgjerrigheten på sorgens mange former har vokst frem. I dette rommet er det nettopp dette møtet vi bringer inn som en felles undersøkelse ikke som noe vi skal forklare, men som noe vi skal arbeide kunstnerisk med sammen.